Var det verdt penga? Et tilbakeblikk på frokostmøte om samfunnsutvikling

Tirsdag 13. februar var det duket for frokostmøte i de flotte lokalene til Advokatfirmaet BAHR AS. Temaet på bordet var: Fra eiendomsutvikling til samfunnsutvikling - er det verdt penga? La oss ta en titt på noe av hva som ble sagt.

EU er med

Anne Sofie Bjørkholt fra BAHR innledet med å stille spørsmål ved hvorvidt samfunnsutvikling er en "snillhetsgreie". Svaret på dette er heldigvis nei. Samfunnsutvikling er mye mer en snillisme - det handler om å utvikle bærekraftige, robuste og trygge lokallag, hvor enhver innbygger kan føle seg hjemme og ivaretatt. EU har tidligere kommet med en bærekraftstaksonomi knyttet til klima og miljø, som blant annet skal stimulere økt privat kapital til bærekraftigeprosjekter. Det funker! Derfor er det veldig positivt at det nå også diskuteres en egen taksonomi knyttet til sosial bærekraft.

En ekte suksesshistorie

Videre kunne Moa Björnson fortelle forsamlingen om et helt konkret prosjekt - Molobyen i Bodø, et prosjekt der en avsidesliggende, gammel industritomt gjøres om til et aktivt byrom. Slike prosjekter ser flotte ut på papiret, men som Moa sa: man kan ikke vedta byliv. Hvordan skaper man liv og røre i et område preget av kulde, mørketid og under 60.000 innbyggere? Molobyen tror sterkt på medvirkningsprinsippet, og har brukt lokalsamfunnet for å finne ut hva det faktisk er behov for. En gammel båthall ble ombygget til et midlertidig kulturhus - noe som viste seg å være av såpass suksess at det nå ses på muligheter for å gjøre det permanent.

Hvor går veien videre?

En panelsamtale med flere eiendomsutviklere, Plan- og bygningsetaten i Oslo og Kirkens bymisjon ble blant annet følgende løftet frem:

‍

Anne Sofie Bjørkholts poeng at regulative krav gjennom sosial taksonomi vil bli en driver, så hvorfor ikke være føre var.

‍

Moa Björnsons «bare gjør det» og den langsiktige verdiskapningen som ligger i potensialet i å konvertere midlertidige sosiale konsepter i midlertidige bygg til langsiktige leietakere i ferdigutviklede bygg, gjerne sammen med kommersielle aktører som verdsetter samspillet  i et bygulvskonsept som skaper etableringslyst og bolyst.

‍

Marit Elisabeth Jensen som pekte på Bydel Bjerke som tok kontakt for å få til samfunnsinnovasjon på Linderud og hvordan samspillet med bydelen og Plan- og bygningsetaten har bidratt til en smidig reguleringsprosess

‍

Konkret ble følgende argumenter for at “det er verdt penga” eksemplifisert og diskutert:

• økt attraktivitet
• bedre myndighetsdialog, som gir mindre økonomisk risiko knyttet til dårlige og ekstra lange prosesser på grunn av høyt konfliktnivå
• større investorinteresse - tilgang på kapital
• bedre omdømme
• sterkere merkevare
• økt leietakertilfredshet
• høyere medarbeidertilfredshet
• redusert risiko knyttet til fremtidige regulatoriske krav og samfunnets forventninger
• personlig arbeidsglede og stolthet

‍

Det ble også spilt inn konkrete idéer og refleksjoner fra deltakerne. Noen av disse var:

• Utviklerne må ta inn rett fagkompetanse i administrasjonen sin. Vilje til å tilrettelegge for urban og sosial bærekraft må ligge i selskapets DNA.
• Hva om vi kunne beregne hvilken økonomisk besparelse et sosialt initiativ gir tilbake til samfunnet og så kunne utvikler på en eller annen måte fått «godskrevet» det. Kan det gi økonomisk fordel?
• Lag flere kollektive løsninger for boliger - alle har godt av og vil få større økonomisk og livstrygghet av å kjenne og bo sammen med folk på tvers av demografiske skillelinjer
• Mer økonomisk trygghet i et boligprosjekt ved å utvikle en prosentandel boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet i prosjektet. Det kan være omsorgsboliger, tilvisningsboliger eller andre boliger som bidrar til boligmuligheter for alle.

‍

Generelt var samlingen preget av positivitet knyttet til at eiendomsutviklere også bidrar som samfunnsutviklere. Likevel kan det være vanskelig å se hvordan man skal få det til. Et stikkord virker å være samarbeid. Samfunnsutvikling er en god, gammel floke; ingen kan løse det alene. Derfor må vi samarbeide. Derfor må vi ha møtes for å løfte konkrete problemer og muligheter Og ikke minst: derfor må vi samarbeide om prosjekter som kan vise vei, og gjøre det bedre og tryggere for nåværende og kommende generasjoner å leve i sine respektive lokalsamfunn.

‍

Pådriv Oslo kan brukes som verktøy i så måte, ved å samle viktige aktører til samtaler, og sette fart på piloteringer og prosjekter.

Avslutningsvis, et par sitater som oppsummerer samlingen godt:

Det er dyrt å være kjip in the long run. - Mari Björnson, Molobyen

Vi skal ikke bare bygge boliger, men bygge gode steder. - Marit Elisabeth Jensen, Stor-Oslo Eiendom

Vi er ingenting uten de folka vi legger til rette for. - Kenneth Dahlgren, Aspelin Ramm

Skal vi virke i lang tid, må vi tenke langsiktig. - Harald Martin Gjøvaag, Union

Man kan ha forskjellige interesser, men fortsatt samles rundt et felles prosjekt som gagner alle parter. - Thomas Berman; Pådriv Oslo

‍

Lysarkene fra frokostmøtet, med ytterligere notater fra samlinger, finner du her.

Ønsker du å bidra? Du kan bli Pådriver gjennom dette skjemaet, eller melde interesse for å gjøre virksomheten din til partner her.